NORSK LUFTREDNINGSTJENESTE er en interesseorganisasjon som ønsker økt samfunnssikkerhet og beredskap med å gi brannvesenet "vinger" i form av optimal tilgang til luftbårne ressurser og brannhelikoptre. Brannvesenet er i dag den eneste blålysetaten som ikke besitter egne helikoptre for sine utryknings- og støttepersonell.

For at brannvesnet skal være klar for å møte det situasjonen krever, er det nødvendig å utvikle og forsterke vår felles beredskapsevne, utholdenhet og motstandsdyktighet. Det er derfor nødvendig med utstyr- og ressurserkapabiliteter som er innrettet for behovet som måtte oppstå, samtidig som bruken av virkemidler fra ulike deler av samfunnet må koordineres godt. Dette gjelder også mellom sivil og militær sektor. Tanken er at relevante brann- og redningsaktører skal raskt kunne finne sammen på tvers av disse sektorene uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten. Svakheter i grunnberedskapen bør derfor utbedres for å legge til rette for bedre håndtering av uønskede hendelser og katastrofer.

FSAR - Fire, Search And Rescue

Befolkningen må kunne stole på at de får den hjelpen de trenger, når de virkelig trenger det. Det handler om vern av liv, helse og verdier - trygghet for deg om meg. Samfunnssikkerhet og beredskap angår oss alle. Rask og slagkraftig innsatsstyrke ved brann og ulykker er nødvendig i en tid med forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økt sårbarhet på grunn av klimatiske endringer som må håndteres. Dette stiller større krav til brann- og redningssektorens evne til å se framover, være fleksibel og tilpasse seg nye utfordringer. Vi må ha en brann- og redningstjeneste som innrettet og forberedt på det verste som kan inntreffe når man minst forventer det.

Samfunnsikkerhet og beredskap angår oss alle.

Brann- og redningstjenesten er og blir en viktig beredskapsressurs for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser når verden blir mer uforutsigbar med komplekse hendelser og sammensatte utfordringer.  På den måten kan vi stille sterkere neste gang det skjer noe. Samfunnssikkerhet og beredskap handler om å sette oss i en posisjon til å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge(Kruke 2015). Vi må ha en beredskap for det som måtte komme.

Samfunnssikkerhet og beredskap handler om å sette oss i en posisjon til å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge.

Dagens redningstjeneste utøves som et samvirke mellom offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer - under ledelse og koordinering av en hovedredningssentral, samt underordnede lokale redningssentraler. Felles situasjonsforståelse og samordning av beredskap er viktig i den totale beredskapen tvers av etater i vårt langstrakte land. Samfunnet forventer rask og effektiv brann- og redningstjeneste som redder liv og verdier. Vi står i et nytt fremtidsbilde med forverret sikkerhetspolitisk situasjon, økt sårbarhet på grunn av klimatiske endringer og fare for store skogbranner som må håndteres av våre brann- og redningsetater.

Vi definerer risikovurdering/styring som en samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Dette handler om å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko, og identifisere tiltak som kan redusere risikoen. Antall redningsaksjoner har hatt en jevn stigning de siste årene og tempoet i redningsaksjoner har økt, og flere blir reddet. Vi ser mer komplekse redningsaksjoner og sammensatte scenarier i femtiden, og bidrag til å holde egen befolkning trygg er en av de viktigste oppgavene i et samfunn.

Med basis i brann- og redningsetatene sine interne evalueringer skogbrannsommeren 2018 har Brannvesenet behov for egne brannhelikoptre for sine utryknings- og støttepersonell. Brannvesenet sin evaluering la vekt på tidlig varsling, rask førsteinnsats, større slagkraft og utholdenhet som de viktigste suksesskriteriene for å bekjempe større branner effektivt fra land, luft og sjø. Det er i en tidlig fasen brann lettest kan slokkes og dermed hindre spredning og at dette er spesielt viktig under forhold som innebærer en forhøyet skogbrannfare. Konklusjonen var også at de samlede brann- og redningsetatene bør være tilstrekkelig dimensjonert med optimal luftstøtte for mestre mange og langvarige skogbranner der de oppstår pga uframkommelighet/langt fra vei/høydeforskjeller/store avstander/ bratt terreng/langt til vann/flere branner på en gang/etc.  Videre har utvalgte kommunale brannvesen fått bistandsplikt til alvorlige hendelser til sjøs(RITS) etter Scandianvian Star ulykken i 1991.

Vår anbefaling er også styrke brannvesenet med brannhelikoptre og brannslokkersystemet Modular Airborne Fire Fighting Systems(MAFFS) for effektiv skogbrann- og oljevernberedskap fra C-130 Hercules transportfly som vil løfte skogbrann- og oljeberedskapen. Dette tiltaket vil sikre tilgangen til skogbrann- og oljevernressurser både nasjonalt og internasjonalt. MAFFS kan tilsettes Klasse A skumkonsentrat for å gjøre vann mer effektivt for brannslukking og droppe dispergeringsmidler som inngår i oljevernberedskapen for å bryte ned råoljen til bitte små dråper. Dråpene fortynnes videre i vannmassene før de brytes ned av naturlige bakterier.  Vi må beskytte de som beskytter oss - MAFFS vil også fungere som et risikoreduserende tiltak for brann- og redningsmannskaper på skadestedet jf, fare for liv og helse. 

Vi må beskytte de som beskytter oss.

Etter våre kost/nyttevurderinger er dedikerte brannhelikoptre og brannslokkingssystem MAFFS et beredskapstiltak med høy driftsikkerhet som vil kunne styrke den nasjonale beredskapsporteføljen og Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) sin totale beredskaps- og forsvarsevne ved uønskede hendelser, katastrofer eller krig.

Det er også verdt å merke seg at klimaendringer vil med stor sannsynlighet føre til perioder med ekstrem skogbrannfare som vil opptre både lengre og hyppigere i fremtiden. Et robust samfunn gir trygghet.

Dette tilsier viktigheten av økt bruk av brann- og redningsressurser i en tidlig fase enn alvorlighetsgrad normalt tilsier. Variasjon i geografi og befolkningsgrunnlag gjør at det er ulikheter i hvordan brann- og redningsvesen er organisert og dimensjonert. Dette påvirker hva slags evne de har til å utføre oppdrag, og med hvilken kompetanse disse oppdragene kan løses. Både antall oppdrag og oppdragenes art vil endrer seg, og har vært i endring over tid som følge av fremtidige utfordringer i følge Brannforbundet i Delta (2021). Det er også god grunn til å anta at antall innleide skogbrannhelikoptre i dagens beredskapsløsning vil naturligvis variere på grunn av den store klimatiske variasjoner, antall natur- og skogbranner og aktuelle behov fra år til år. I en beredskapsanalyse om natur- og skogbranner viser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB 2019a) til at det i en fremtidig situasjon med flere samtidige branner og flere større hendelser vil kunne oppstå behov for omfattende samordning og prioritering av ressursbruk mellom brann- og redningsvesen. Analysen er blant annet basert på scenarioer og erfaringer fra flere større skogbranner i Sverige. Erfaringsrapporten fra skogbrannsesongen 2018 viser til et behov for å vurdere om DSB sin lederstøtteordning bør utvikles til en mer formalisert nasjonal brannfaglig støtte- og rådgivningsressurs (DSB 2019b). Lederstøtteordningen skal bidra til effektiv utnyttelse av skogbrannhelikoptre, gi råd og bidra til at det brann- og redningsvesenet som har håndteringsansvaret, og de selv skal etablerer den nødvendige innsatsorganisasjonen som kreves for å kunne håndtere en skogbrann. Lederstøtteordningen endrer ikke på ansvaret for å lede brannbekjempelsen fordi ansvaret for å håndtere en skogbranninnsats alltid vil ligge til det brann- og redningsvesenet som har skogbrannen i sitt ansvarsområde.

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å opprettholde viktige funksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Vårt arbeid med samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i risikovurderinger som bidrar til forebygging av hendelser, blant annet gjennom økt bevisstgjøring og oversikt over hvilke scenarioer som kan innebære størst risiko og samtidig legge planer og gjennomføre nødvendig innkjøp for håndtering av uønskede hendelser og utføre beredskapsøvelser. Dette bidrar til økt beredskap og forbedret evne til krisehåndtering og forebygge hendelser som i ytterste konsekvens kan medføre fare for liv og helse. 

Risikohåndtering og risikostyringsprosesser bør derfor stå sentralt i alt vi gjør og det krever derfor bevissthet og aktive handlinger for å sikre økt samfunnssikkerhet. Desto bedre forberedt vi er, desto mer trygghet og sikkerhet.

I en usikker og uforutsigbar tid kan vi alle gjøre vårt for å være bedre forberedt, da opplevelsen av å være godt forberedt gir oss robusthet og trygghet. Det er i denne situasjonen svært viktig å vise evne og vilje til optimal beredskap. Det handler med andre ord om hva vi tenker, sier og gjør for å være tilstrekkelig forberedt. Vi må ha en beredskap for det som måtte komme - det handler samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere uønskede hendelser. Samfunnssikkerhet handler om organisering og forvaltning av sikkerhet, med vekt på risikostyring og regulering, planlegging av beredskap og håndtering av kriser.

Vi må ha en beredskap for det som måtte komme

Norsk Luftredningtjeneste ønsker ny teknologi utvikling og innovasjon velkommen for å nå beredskapsmessige målsettinger, ettersom trusselen om skogbranner øker.

World Economic Forum lanserte FireAId-initiativet i 2022 for å utvikle potensialet til kunstig intelligens for å forutsi og dermed bekjempe skogbranner.Siden lanseringen har det blitt bygget et globalt fellesskap av private og nasjoner som er drevet av handling og kunnskapsutveksling, inkludert Microsoft, Google, Hewlett Packard Enterprise, Scale AI, Conservation International, Inter-American Development Bank, NASA, Lockheed Martin, Sempra, Qcentroid, Patrick J McGovern Foundation, Planet Labs og Miami University. Portugal, Sør-Afrika og Tyrkia.

Som en del av pilotprogrammet ble det utviklet et interaktivt brannrisikokart som utnyttet AI og maskinlæringsalgoritmer – med innspill fra det globale fellesskapet av eksperter. Dette kartet trekker på flere datakilder, inkludert historiske, meteorologiske og geografiske data, for å utvikle modeller basert på optimal ressursallokering.

Den første vellykkede implementeringen i Tyrkia har ført til en nøyaktighet på 80 % når det gjelder å forutsi skogbranner 24 timer før utbruddet. Denne informasjonen gir myndighetene et avgjørende vindu for å forberede seg og reagere proaktivt. Suksessen til denne piloten demonstrerte hvor effektiv kunstig intelligens kan være for å støtte myndighetene for å redde liv, beskytte eiendommer, bevare miljøet og redusere skogbrannskader betydelig.

Norsk Luftrendningstjeneste er en organisasjon med gyldig Remotely Piloted Aircraft System (RPAS) operatørstatus hos Luftfartstilsynet