AKTUELT

NYHETER OG EVENTER

Generelt bålforbud fra 15. april til 15. september

APRIL 2024

I Norge må alle vise aktsomhet og opptre på en slik måte at brann ikke oppstår. Dette gjelder alle, hele tiden og over alt. I tillegg har vi et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark.

– Uvettig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene til branner i skog og utmark. Nå på våren ligger det mye tørt gress og løv igjen fra i fjor. Selv et lite bål kan fort spre seg og komme ut av kontroll, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Så langt i år (12.04.2024) er det rapportert om over 100 branner i gress og skog. Brann- og redningsvesenet i Rogaland fylke har hatt det mest travelt, med 46 oppdrag siden januar.

Oppdatert oversikt over skog- og gressbranner så langt i år finnes på brannstatistikk.no

Strender regnes typisk som utmark og er da også omfattet av det generelle bålforbudet. Det er likevel lov til å grille på stranda i god avstand fra skog og vegetasjon og på tilrettelagte grill- og bålplasser som kommunen har godkjent. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune, før du tenner bål.

Sikkerhverdag.no: Dette må du vite før du tenner bål

Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap fra 15. april til 15. september, stasjonert på Torp utenfor Sandefjord. DSB overvåker skogbrannfaren løpende. I perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere helikoptre i beredskap rundt om i landet.

Skogbranner i 2023

• I 2023 var det 1 257 branner i utmark og innmark, fordelt på 475 i skog- eller utmark og 782 i gress- eller innmark.
• Ved 70 av brannene ble det benyttet skogbrannhelikopter.
• Branner i gress- eller innmark var hyppigst fra april til juni, mens skog- og utmarksbranner hadde en tydelig topp i juni. Den 16. juni var det 16 branner i skog- eller utmark, og 51 branner i gress- eller innmark.
• Over 80 prosent av brannene skjedde i perioden april til juni, og da var det ofte mange samtidige hendelser. I gjennomsnitt var det 11 hendelser hver dag i denne perioden.

Kilde: DSB

Ny melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet

Mars 2024

Regjeringen har lagt frem melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet. Meldingen understreker betydningen av det lokale brannvesenet som en bærebjelke i den lokale beredskapen, og legger linjene for brannvern i årene fremover. Landets brann- og redningsvesen vil i følge regjeringen møte et mer sammensatt utfordringsbilde i fremtiden. Klimaendringer, energiomstillingen, hvor vi bor og jobber og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa treffer også brann- og redning. I meldingen fastslår regjeringen målet om nullvisjon for drepte og skadde i brann, og legger opp til å styrke det brannforebyggende arbeidet. 

Hver dag utfører brann- og redningspersonell viktige forebyggende oppgaver, og de utgjør innsatsstyrken ved brann, rykker ut ved trafikkulykker, håndterer flom og skred og bistår politiet og helsetjenesten med en rekke ulike oppgaver. 

Brann meldingen bygger blant annet på utredningen som i fjor sommer ble levert av en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av DSB. I denne utredningen var fremtidens utfordringer for brann- og redningsvesenet et sentralt tema.

– Meldingen gir oss et godt grunnlag for å lage et veikart for utviklingen av brann- og redningsvesenet fremover, slik at kapasiteter og samarbeidsformer kan styrkes for å møte fremtidens utfordringsbilde, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Forrige stortingsmelding om brann- og redning ble lagt frem i mai 2009. Samfunnet har utviklet seg mye i løpet av de snart 15 årene som har gått. Det har også behovene og forventningene til brann- og redningstjenestene.

Fra venstre: Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB, Emilie Enger Mehl, justis- og beredskapsminister og Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet)

Meldingen trekker også frem viktigheten av samhandling og samvirke med andre aktører må fortsatt videreutvikles, og brann- og redningsvesenene bør i større grad vurdere å etablere samarbeid på tvers av kommunegrenser for å løse mer krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringer. Det er også behov for å styrke samarbeid og koordinering på nasjonalt nivå innenfor bestemte oppgaver.

Samhandling og samvirke med andre aktører må fortsatt videreutvikles

Branner medfører kostnader for samfunnet. Skader og lidelser som følge av brann har både direkte og indirekte kostnader. BRASK (brannskadestatistikk) inneholder data om brannskader på bygning, innbo og løsøre meldt til skadeforsikringsselskapene. I 2022 var den samlede  skadeutbetaling på over 6,9 mrd. kroner. Samtidig hadde samfunnet netto driftsutgifter til beredskap og forebygging på 5,6 mrd. kroner i 2022 jf. SSB, KOSTRA 2022 (Brann- og ulykkesvern).

Det er i tillegg vanskelig å tallfeste de psykologiske effektene av å ha vært utsatt for en brannhendelse eller av å leve med frykt for å oppleve en brann. Det kan også være vanskelig å vurdere verdien på tap av uerstattelige kulturminner.

Fremtidens brann- og redningsvesen

Juni 2023

Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 10. november 2022 en arbeidsgruppe til å bidra i regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet for å sikre et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere fremtidens utfordringer innen eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører.  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) sin arbeidsgruppen har avgitt sin rapport: Fremtidens brann- og redningsvesen.

Norge trenger flere nasjonale kapasiteter som kan trå til når lokale og regionale ressurser ikke strekker til. Vi ser nesten hver dag hvordan Statens skogbrannhelikopter spiller en avgjørende rolle, og vi bør ha tilsvarende ordninger på andre områder, eksempelvis redning fra sammenraste bygg og hendelser med farlige stoffer (CBRNE). - Johan Marius Ly, avdelingsdirektør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(16.06.2023)

Mange brann- og redningsvesen er for små og har for lite ressurser til å håndtere fremtidens utfordringer alene. Arbeidsgruppe utpekt av regjeringen anbefaler å styrke det regionale samarbeidet. Det vil gi mer slagkraft, men det vil fortsatt foreligge utfordringer knyttet til manglende kapasitet og myndighet ved håndtering av store hendelser. Mange brann- og redningsvesen mangler kapasitet, kompetanse og utstyr til å håndtere hendelser som er store, komplekse, langvarige eller sjeldne. Slike hendelser blir det trolig flere av de neste årene. Det finnes ingen mekanismer ut over bistandsplikten som kan pålegge kommunene å avgi ressurser til hverandre hvis det blir behov for det, for eksempel ved flere samtidige store hendelser i landet.

Nasjonale forsvars- og sikkerhetsfaglige råd

Nasjonale forsvars- og sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste utfordringene Norge står overfor. Fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, DSB og NSMs sikkerhetsfaglige råd er viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

De sikkerhetsfaglige utfordringene de neste årene drives dermed av en rekke flere faktorer enn tidligere. Det skaper et stadig mer komplekst bilde som vil kreve mer av oss de neste årene enn vi er dimensjonert for i dag. - Sofie Nystrøm, Direktør Nasjonal sikkerhetsmyndighet (08.05.2023)

Skogbrannfareindeks for Norge

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin skogbrannfareindeksen for Norge kom på plass i 2021 og er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), med noen tilpasninger til norske forhold.

Et av hjelpemidlene til å vurdere skogbrannfaren er skogbrannfareindeksen som beregner skogbrannfareindeks for hele landet hele året, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind. Farevarsel om skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå når det har vært tørt lenge.

Fargeskalaen til skogbrannfareindeksen følger en "trafikklys-modell", som er mye brukt internasjonalt. Her går fargene fra grønt og opp til rødt eller tilsvarende sterke farger. For skogbrannfarevarselet bruker vi bare fargene gult og oransje. Meteorologisk institutt bruker bare rødt for ekstremvær, hvor det ventes voldsomme skader og ekstraordinær fare for tap av menneskeliv.

Meteorologisk institutt sender som regel farevarsel for skogbrannfare når skogbrannfareindeksen er oransje eller rød. Merk at farevarsel for skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå.

Skogbrannfare gjennom året preges av perioden hvor det tradisjonelt har vært størst fare for brann i vegetasjon er om våren og om sommeren. Som regel er det gress og lyng som brenner, også i skogen, men er det tørt lenge nok kan også trærne brenne. Med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. De samme forholdene har vi hvis vinteren er snøfri, noe som mange steder blir mer og mer vanlig fremover.

Skogbrannfareindeksen er justert noe slik at den skal prøve å ivareta dette. Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare noen dager med tørt vær for å få gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i noen uker før det blir skogbrannfare om sommeren.

Vind kan spre skogbrann raskere

Vi bruker vind til å beregne uttørking av vegetasjonen. Økende vind gir raskere uttørking. Vind brukes også til å angi spredningsfare. Vi kan derfor ha store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag, hvis det plutselig blir mye vind.

Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren

Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Følg alltid rådene fra lokale myndigheter

Skogbrannfareindeksen er et hjelpemiddel i en totalvurdering av den lokale skogbrannfaren. Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen og skal tas hensyn til, selv ved lav skogbrannfareindeks. Da er gjerne de faktiske forholdene mer utfordrende enn det skogbrannfareindeksen viser.

Husk bålforbudet

Det er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tidsrommet mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Disse stedene er mest utsatt for skogbrann

 Faren for skogbrann er størst i de mest skogrike områdene i landet, disse har vi på Østlandet og Sørlandet. Trær som brenner kan gi intense branner, som også kan være vanskelige å kontrollere. Lyn er den naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner i følge DSB, og det er på Sør- og Østlandet vi har mest tordenvær. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slokke 

Lyndata:

Meteorologisk Institutt gir ut informasjon om lyndata i sanntid. I 2017 overtok Meteorologisk institutt eierskapet til sensornettverket for lynobservasjoner.

Lynobservasjonene gjøres tilgjengelig på ulike formater og plattformer for at flest mulig brukere skal kunne nyttegjøre seg av disse observasjonsene via for eksempel: https://lyn.met.no/ og https://www.yr.no/nb/kart/lyn