AKTUELT

NYHETER OG EVENTER

NRK TV serien KATASTROFE: Norge brenner

MARS 2025

Tilgjengelig fra: 9. mars 2025 kl. 06:00 til: 14. februar 2035 kl. 06:00

Hvor godt forberedt er vi på den neste katastrofen? NRK sin reporter Andreas Wahl setter Norge på prøve gjennom seks fiktive, men realistiske katastrofescenarioer. Episode 2; Norge brenner, undersøkende hva som kan skjer når tre store skogbranner kommer ut av kontroll samtidig. Er brannvesenet vårt dimensjonert godt nok for å takle framtidens skogbranner?

Skog- og utmarksbranner har alltid funnet sted i Norge, men det er ikke før i nyere tid at disse har begynt å bli sett på som et betydelig problem. Hyppigheten av slike branner øker, og vi ser stadig vekk på nyhetene at omfanget av skogbrannene øker. NRK programmet setter et konstruktivt fokus skogbrann faren, beredskapen og på styrken til vårt brannvesenet med lokal kjennskap og tilstedeværelse. Programmet belyste behovet får en sentralisert ledelse og regionale struktur for våre 625 brann- og redningsstasjoner rundt om i Norge. Dette er et tema som ble gjentatt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin rapport fra 2023 og Stortingsmelding 16 (2023-2014): Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet.

I programmet belyser også DSB sin analyse som anser det som 40% sannsynlighet for en brannstorm på nivå 3-brann vil kunne rammer Norge. Brannstormer oppstår når ekstrem varme fra skogbranner skaper kraftig oppdrift og vinder, som igjen tilfører mer oksygen og forsterker brannen. Disse megabrannen kan være så kraftig at de skaper sitt eget værsystem, slik som skogbrannene i California, Portugal og Australia i 2019. Kombinasjonen med tørr vinter som i 2014, tørr sommer som i 2018 og vind er det sannsynlig for et slikt scenario, og som etter vårt syn burde påvirke dimensjonering av brannberedskapen. Det kommer også tydelig frem at hvis ikke dagens skogbrannberedskap evner å kunne slokke flere nivå 1 og nivå 2 skogbranner samtidig, vil dette være en dimensjonerende faktor for skogberedskapen i landet vårt.

NRK sin illustrasjon av flere storbranner samtidig.

Det må dessverre ofte skje en hendelse før man får satt ting på kartet igjen. Kanskje må vi ha en ny skogbrannsesong før vi liksom får alt sammen på plass.

Større skogbranner og storulykker truer liv, helse og koster enorme summer. Med slike konsekvenser  skulle man tro at samfunnet raskt giret om og rigget seg til å få på plass nødvendig beredskapsplaner og en forsvarlig strategi. Men det er dessverre ikke den melodien vi ser og hører i NRK programmet; Norge brenner. Skogbrannberedskap kan dimensjoneres på en bedre måte enn i dag gjennom i hovedsak to virkemidler: (1) Større vektlegging av det funksjonelle dimensjoneringskravet; og (2) basert på hensiktsmessige ROS-analyser, utarbeidelse av analyser med anbefalinger om dimensjonering.

Grunnlaget for et systematisk brannsikkerhetsarbeid er kunnskap om sannsynligheten for at det skal oppstå brann, og hvilke konsekvenser brann kan gi for kommunen. Kunnskap krever korrekt informasjon og analyse. Formålet med denne kartleggingen er å identifisere og vurdere risiko. Det lokale risikobildet gir grunnlag for prioritering, planlegging og gjennomføring av egnede tiltak som tar utgangspunkt i følgende risiko (= sansynlighet x konsekvens) forståelse:

Sannsynlighetsvurdering: Skogbrannkategoriene i forhold til hyppighet av brann er delt inn i fire klassifiseringer (ASIO-modellen). Brannfrekvensen relateres til fuktighets- og næringsforholdene og dermed også til ulike skogtyper. Den bygger på en inndeling av landskapet i fire klasser etter "normal" brannhyppighet. Kategoriene tilsvarer følgende brannfrekvenser:

• A: Brenner aldri. Brannfrekvens på mer enn 300 år. Representative skogtyper er for eksempel sumpgranskog, høgstaudegranskog eller lauvsumpskoger.
• S: Brenner sjelden. Brannfrekvens på 100–300 år, for eksempel blåbærgranskog, lavurtgranskog.
• I: Brenner i blant. Brannfrekvens på cirka 100 år, for eksempel bærlyngskoger og barblandingsskoger, gjerne med noe lauvinnblanding.
• O: Brenner ofte. Brannfrekvens på 40–60 år, for eksempel lavfuruskog.

Konsekvensvurdering: Hvilken konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet.

Brannklassene er:

• Brannklasse 1 – liten konsekvens ved brann
• Brannklasse 2 – middels konsekvens ved brann
• Brannklasse 3 – stor konsekvens ved brann
• Brannklasse 4 – særlig stor konsekvens ved brann

Denne kartleggingen skal vurderes ut ifra risiko slik at man får et grunnlag for å fastsette satsningsområder og prioritere de tiltak som gir størst effekt mot et risikoområde som skal gis særskilt oppmerksomhet og ressurser.

NRK synliggjorde DSB sin Gap-analyse som slår fast følende: Oppstår det flere alvorlige skogbranner samtidig, fines det ingen myndighet, lokalt eller nasjonalt, som kan styre ressurser og innsats. Denne Gap-analysen har ikke vært den første analysen/rapporten som påpekte sårbarhet i skogbrann beredskapen. I evalueringen etter alle brannene i 2014 ble det foreslått en serie tiltak. Noe også brannstudien fra desember 2013 konkluderte med i sin "Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk". Noe også dagens veiledning til brann- og redningsvesenforskriften viser tydelig.

Tidliggere Brann- og redningssjef Nils-Erik Haagenrud var deltaker i NRK programmet og som satt i den nedsatte arbeidsgruppen i 2013.  (Bilde: Dagbladet)

Bilde: Nationen 

Nasjonale trusselvurderinger har økt risikonivå for sabotasjeforsøk i Norge fra lite sannsynlig i 2023 til sannsynlig i 2025.

Februar 2025

Verden har blitt farligere i løpet av det siste året og Norge står i en betydelig mer krevende sikkerhetssituasjon. Det handler ikke lenger om det skjer, men når det skjer!

Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår. Det inkluderer sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning. Bruk av disse trusselvurderingene vil styrke virksomhetens sikkerhetsarbeid og beredskapsplaner slik at man kan trygge både virksomhetens og samfunnets verdier.

Situasjonen er meget alvorlig - vi får ikke flere advarsler nå, sier Odin Johannessen, direktør i Næringslivets sikkerhetsråd.

Trusselvurderingene for 2025 viser at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig. Det norske samfunnet og virksomheter må for alvor iverksette forebyggende tiltak nå, dette understrekes i årets risikovurdering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets etterretningstjeneste. 

• Etterretningstjenestens trusselvurdering «Fokus 2025»: Analyse av trusselaktører og utviklingstrekk E-tjenesten mener er særlig relevant for norsk sikkerhet i året som kommer.
• PSTs nasjonale trusselvurdering «NTV 2025»: Analyse av ventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder, for eksempel terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.
• NSMs risikovurdering «Risiko 2025»: Risikovurdering og beskrivelse av hvordan myndigheter og virksomheter kan beskytte seg mot truslene.

Norske virksomheter kan ikke påvirke trusselbildet, men de kan absolutt ta grep som sikrer de viktigste verdiene våre, reduserer de største sårbarhetene i samfunnet vårt, og ikke minst reduserer konsekvenser av uønskede hendelser. Men dette arbeidet går for sakte, uttaler direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Det er ikke mulig å bygge fysiske barrierer rundt alt.  Skogvern og kritisk infrastruktur som fiberkabler, kraftlinjer og gassrør,  er eksempler på verdier som aldri vil være fullstendig sikret. Like viktig som sikringstiltak er det derfor å sørge for reserveløsninger og god reparasjonsberedskap. En statlig aktør som ønsker å gjennomføre en sabotasjeaksjon vil lykkes.

Virksomheter må oppdatere beredskapsplanene sine, og ta høyde for scenarier som gjenspeiler gjeldende trusselbilde, sier Haugstøyl.

Konsekvensene av utilgjengelige tjenester er store. Beredskapsplaner og rask respons ved sabotasjeforsøk, samt gjenoppretting ved bortfall av kritiske innsatsfaktorer som kraft, transport, internett, vann og PNT (posisjon, navigasjon og tidsbestemmelse) blir viktig

Haugstøyl bekymrer seg for at det ikke er sammenheng mellom advarslene som de hemmelige tjenestene kommer med og virksomhetenes reaksjon på dem. Han understreker at virksomheter ikke kan forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon.

Kilde: NSM & Regeringen & Næringslivets Sikkerhetsråd

 Totalberedskapsmeldingen – "Forberedt på kriser og krig". 

JANUAR 2025

Det er gledelig at Totalberedkapsmeldingen nå kommer, og den adresserer flere sentrale områder for nasjonal sikkerhet, som samordnet beredskap, sivil-militært samarbeid, lokal krisehåndtering og internasjonalt samarbeid. 

Totalberedskapsmeldingen identifiseres tre hovedmål som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft.

1. Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
2. Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
3. Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats

Det er også positivt med fokus på kritisk infrastruktur og bedre regulering av offentlige anskaffelser for å sikre nasjonal kontroll og robusthet. Selv om meldingen omtales som «historisk viktig», er den mangelfull når det gjelder konkrete implementerings- og oppfølgingstiltak, tydelige prioriteringer og finansiering. 

Totalberedskapsmeldingen handler ikke om en enkelt sektor, men inneholder tiltak som berører hver enkelt av oss, offentlig sektor, næringslivet og alle sektorer.

Alle må bidra

Meldingen nevner blant annet: 100 tiltak som skal forberede den norske befolkningen på krise og krig. Planer om å legge frem en langtidsplan for sivil beredskap (inkl. politiet) – med oppstart i 2025. Lovfeste beredskapsråd i kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder for å øve, forebygge og håndtere kriser. Øke tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 innen åtte år. Sikre 50 % selvforsyningsgrad innen 2030 og øke beredskapslagring av matkorn til tre måneder innen 2029. Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk. Til tross for de ambisiøse tiltakene får kommunene nye oppgaver uten tilstrekkelig støtte. Kritiske temaer som tilfluktsrom, selvforsyning og desinformasjon nevnes, men uten praktiske løsninger. Norge ligger allerede bak våre naboland når det gjelder beredskap. For å styrke samfunnssikkerheten er det avgjørende at tiltakene konkretiseres: Hva skal gjøres, hvem har ansvaret, og hvordan skal det finansieres? Når ressursene er begrenset, må vi ha mot til å prioritere – både oppover og nedover.

Kide: Regjeringen 

Generelt bålforbud fra 15. april til 15. september

APRIL 2024

I Norge må alle vise aktsomhet og opptre på en slik måte at brann ikke oppstår. Dette gjelder alle, hele tiden og over alt. I tillegg har vi et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark.

– Uvettig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene til branner i skog og utmark. Nå på våren ligger det mye tørt gress og løv igjen fra i fjor. Selv et lite bål kan fort spre seg og komme ut av kontroll, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Så langt i år (12.04.2024) er det rapportert om over 100 branner i gress og skog. Brann- og redningsvesenet i Rogaland fylke har hatt det mest travelt, med 46 oppdrag siden januar.

Oppdatert oversikt over skog- og gressbranner så langt i år finnes på brannstatistikk.no

Strender regnes typisk som utmark og er da også omfattet av det generelle bålforbudet. Det er likevel lov til å grille på stranda i god avstand fra skog og vegetasjon og på tilrettelagte grill- og bålplasser som kommunen har godkjent. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune, før du tenner bål.

Sikkerhverdag.no: Dette må du vite før du tenner bål

Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap fra 15. april til 15. september, stasjonert på Torp utenfor Sandefjord. DSB overvåker skogbrannfaren løpende. I perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere helikoptre i beredskap rundt om i landet.

Skogbranner i 2023

• I 2023 var det 1 257 branner i utmark og innmark, fordelt på 475 i skog- eller utmark og 782 i gress- eller innmark.
• Ved 70 av brannene ble det benyttet skogbrannhelikopter.
• Branner i gress- eller innmark var hyppigst fra april til juni, mens skog- og utmarksbranner hadde en tydelig topp i juni. Den 16. juni var det 16 branner i skog- eller utmark, og 51 branner i gress- eller innmark.
• Over 80 prosent av brannene skjedde i perioden april til juni, og da var det ofte mange samtidige hendelser. I gjennomsnitt var det 11 hendelser hver dag i denne perioden.

Kilde: DSB

Ny melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet

Mars 2024

Regjeringen har lagt frem melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet. Meldingen understreker betydningen av det lokale brannvesenet som en bærebjelke i den lokale beredskapen, og legger linjene for brannvern i årene fremover. Landets brann- og redningsvesen vil i følge regjeringen møte et mer sammensatt utfordringsbilde i fremtiden. Klimaendringer, energiomstillingen, hvor vi bor og jobber og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa treffer også brann- og redning. I meldingen fastslår regjeringen målet om nullvisjon for drepte og skadde i brann, og legger opp til å styrke det brannforebyggende arbeidet. 

Hver dag utfører brann- og redningspersonell viktige forebyggende oppgaver, og de utgjør innsatsstyrken ved brann, rykker ut ved trafikkulykker, håndterer flom og skred og bistår politiet og helsetjenesten med en rekke ulike oppgaver. 

Brann meldingen bygger blant annet på utredningen som i fjor sommer ble levert av en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av DSB. I denne utredningen var fremtidens utfordringer for brann- og redningsvesenet et sentralt tema.

– Meldingen gir oss et godt grunnlag for å lage et veikart for utviklingen av brann- og redningsvesenet fremover, slik at kapasiteter og samarbeidsformer kan styrkes for å møte fremtidens utfordringsbilde, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Forrige stortingsmelding om brann- og redning ble lagt frem i mai 2009. Samfunnet har utviklet seg mye i løpet av de snart 15 årene som har gått. Det har også behovene og forventningene til brann- og redningstjenestene.

Fra venstre: Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB, Emilie Enger Mehl, justis- og beredskapsminister og Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet)

Meldingen trekker også frem viktigheten av samhandling og samvirke med andre aktører må fortsatt videreutvikles, og brann- og redningsvesenene bør i større grad vurdere å etablere samarbeid på tvers av kommunegrenser for å løse mer krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringer. Det er også behov for å styrke samarbeid og koordinering på nasjonalt nivå innenfor bestemte oppgaver.

Samhandling og samvirke med andre aktører må fortsatt videreutvikles

Branner medfører kostnader for samfunnet. Skader og lidelser som følge av brann har både direkte og indirekte kostnader. BRASK (brannskadestatistikk) inneholder data om brannskader på bygning, innbo og løsøre meldt til skadeforsikringsselskapene. I 2022 var den samlede  skadeutbetaling på over 6,9 mrd. kroner. Samtidig hadde samfunnet netto driftsutgifter til beredskap og forebygging på 5,6 mrd. kroner i 2022 jf. SSB, KOSTRA 2022 (Brann- og ulykkesvern).

Det er i tillegg vanskelig å tallfeste de psykologiske effektene av å ha vært utsatt for en brannhendelse eller av å leve med frykt for å oppleve en brann. Det kan også være vanskelig å vurdere verdien på tap av uerstattelige kulturminner.

Fremtidens brann- og redningsvesen

Juni 2023

Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 10. november 2022 en arbeidsgruppe til å bidra i regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet for å sikre et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere fremtidens utfordringer innen eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører.  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) sin arbeidsgruppen har avgitt sin rapport: Fremtidens brann- og redningsvesen.

Norge trenger flere nasjonale kapasiteter som kan trå til når lokale og regionale ressurser ikke strekker til. Vi ser nesten hver dag hvordan Statens skogbrannhelikopter spiller en avgjørende rolle, og vi bør ha tilsvarende ordninger på andre områder, eksempelvis redning fra sammenraste bygg og hendelser med farlige stoffer (CBRNE). - Johan Marius Ly, avdelingsdirektør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(16.06.2023)

Mange brann- og redningsvesen er for små og har for lite ressurser til å håndtere fremtidens utfordringer alene. Arbeidsgruppe utpekt av regjeringen anbefaler å styrke det regionale samarbeidet. Det vil gi mer slagkraft, men det vil fortsatt foreligge utfordringer knyttet til manglende kapasitet og myndighet ved håndtering av store hendelser. Mange brann- og redningsvesen mangler kapasitet, kompetanse og utstyr til å håndtere hendelser som er store, komplekse, langvarige eller sjeldne. Slike hendelser blir det trolig flere av de neste årene. Det finnes ingen mekanismer ut over bistandsplikten som kan pålegge kommunene å avgi ressurser til hverandre hvis det blir behov for det, for eksempel ved flere samtidige store hendelser i landet.

Nasjonale forsvars- og sikkerhetsfaglige råd

Nasjonale forsvars- og sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste utfordringene Norge står overfor. Fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, DSB og NSMs sikkerhetsfaglige råd er viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

De sikkerhetsfaglige utfordringene de neste årene drives dermed av en rekke flere faktorer enn tidligere. Det skaper et stadig mer komplekst bilde som vil kreve mer av oss de neste årene enn vi er dimensjonert for i dag. - Sofie Nystrøm, Direktør Nasjonal sikkerhetsmyndighet (08.05.2023)

Skogbrannfareindeks for Norge

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin skogbrannfareindeksen for Norge kom på plass i 2021 og er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), med noen tilpasninger til norske forhold.

Et av hjelpemidlene til å vurdere skogbrannfaren er skogbrannfareindeksen som beregner skogbrannfareindeks for hele landet hele året, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind. Farevarsel om skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå når det har vært tørt lenge.

Fargeskalaen til skogbrannfareindeksen følger en "trafikklys-modell", som er mye brukt internasjonalt. Her går fargene fra grønt og opp til rødt eller tilsvarende sterke farger. For skogbrannfarevarselet bruker vi bare fargene gult og oransje. Meteorologisk institutt bruker bare rødt for ekstremvær, hvor det ventes voldsomme skader og ekstraordinær fare for tap av menneskeliv.

Meteorologisk institutt sender som regel farevarsel for skogbrannfare når skogbrannfareindeksen er oransje eller rød. Merk at farevarsel for skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå.

Skogbrannfare gjennom året preges av perioden hvor det tradisjonelt har vært størst fare for brann i vegetasjon er om våren og om sommeren. Som regel er det gress og lyng som brenner, også i skogen, men er det tørt lenge nok kan også trærne brenne. Med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. De samme forholdene har vi hvis vinteren er snøfri, noe som mange steder blir mer og mer vanlig fremover.

Skogbrannfareindeksen er justert noe slik at den skal prøve å ivareta dette. Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare noen dager med tørt vær for å få gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i noen uker før det blir skogbrannfare om sommeren.

Vind kan spre skogbrann raskere

Vi bruker vind til å beregne uttørking av vegetasjonen. Økende vind gir raskere uttørking. Vind brukes også til å angi spredningsfare. Vi kan derfor ha store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag, hvis det plutselig blir mye vind.

Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren

Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Følg alltid rådene fra lokale myndigheter

Skogbrannfareindeksen er et hjelpemiddel i en totalvurdering av den lokale skogbrannfaren. Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen og skal tas hensyn til, selv ved lav skogbrannfareindeks. Da er gjerne de faktiske forholdene mer utfordrende enn det skogbrannfareindeksen viser.

Husk bålforbudet

Det er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tidsrommet mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Disse stedene er mest utsatt for skogbrann

 Faren for skogbrann er størst i de mest skogrike områdene i landet, disse har vi på Østlandet og Sørlandet. Trær som brenner kan gi intense branner, som også kan være vanskelige å kontrollere. Lyn er den naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner i følge DSB, og det er på Sør- og Østlandet vi har mest tordenvær. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slokke 

Lyndata:

Meteorologisk Institutt gir ut informasjon om lyndata i sanntid. I 2017 overtok Meteorologisk institutt eierskapet til sensornettverket for lynobservasjoner.

Lynobservasjonene gjøres tilgjengelig på ulike formater og plattformer for at flest mulig brukere skal kunne nyttegjøre seg av disse observasjonsene via for eksempel: https://lyn.met.no/ og https://www.yr.no/nb/kart/lyn